Denne boken tilbyr en empirisk analyse av outputen fra UK Supreme Court i løpet av de første ti årene, med et spesielt fokus på hver enkelt dommers bidrag i de ulike sakene. Boken belyser den menneskelige siden av dommerne, og understreker at det kan være vanskelig å forestille seg at noen, selv i sitt mest profesjonelle øyeblikk, kan opptre helt uavhengig av sine egne preferanser, motivasjoner og skjevheter. Dette gjelder også dommerne som sitter i Storbritannias høyeste rett. Ved hjelp av et skreddersydd datasett med dommer, avdekker verket trender og tendenser i hver dommers avstemningsmønstre og den argumentasjon de benytter seg av i sine avgjørelser. Boken fremhever ikke bare områder med divergens, men viser også hvordan dommerne pleide å stemme i ulike kontekster – for eksempel hvem som oftere opphevet anker fra lavere domstoler, som de kunne være mer tilbøyelige til å støtte, enten det var staten, underdoger, eller i saker knyttet til erstatning, kontrakt, straff, EU, innvandring og skatterett.
