Karl Barth og Hans Urs von Balthasar regnes som to av de mest betydningsfulle teologene i det 20. århundre. Til tross for at Barth var reformert og von Balthasar var katolsk, opprettholdt de et livslangt vennskap som også utøvde en dyp påvirkning på deres teologiske betraktninger. Denne boken analyserer den avgjørende innflytelsen som von Balthasars møte med og studie av Barth hadde på utviklingen av hans egen storstilte teologiske trilogi. Begynnende med 'Herrens herlighet', fortsetter trilogien med 'Theo-Drama' og avsluttes med 'Theo-Logikk'. Spesielt understreker boken at debatten mellom von Balthasar og Barth om analogien av being er grunnleggende for hvordan von Balthasars påfølgende teologi er strukturert. Denne teologien er sentrert rundt de transcendentale aspektene ved being, det skjønne, det gode og det sanne.
