Ken Loach's film 'Kes', utgitt i 1969, regnes som et av de mest fremragende eksemplene på britisk sosialrealisme. Filmen følger Billy, en arbeiderklassegutt som finner flukt og mening i livet gjennom sitt vennskap med en ung hønsehauk. David Forrests studie av filmen går i dybden på opprinnelsen til den originale romanen, Barry Hines’ 'A Kestrel for a Knave', samt det samarbeidet som førte til filmatiseringen, inkludert prosessene for finansiering og produksjon. Forrest gir en grundig analyse av sentrale scener og benytter arkivmateriale for å belyse filmens mest kjente øyeblikk. Han vurderer også filmens varige arv, og hvordan den har påvirket senere verk som 'Ratcatcher' (1999) og 'This is England' (2006). Dette skjer både i forhold til filmhistorien og som et dokument av politisk og kulturell verdi. Forrest argumenterer for filmens fornyede relevans i dagens klima preget av systematisk økonomisk og regional ulikhet, fremmedgjort arbeid, snevre utdanningssystemer og giftig maskulinitet.
