Boken "Knowledge Production in Mao-Era China" analyserer hvordan den offentlige diskursen om vitenskap og teknologi utviklet seg under Mao-epoken. Gjennom en grundig gjennomgang av primærkilder, inkludert materialer for vitenskapsformidling og tekniske håndbøker, samt massemedieprodukter fra periode med Det store spranget og Kulturrevolusjonen, avdekker boken fremveksten av en pragmatisk tilnærming til kunnskap i samfunnet. For å oppnå et mål om rask modernisering med begrensede finansielle, menneskelige og materielle ressurser, tilpasset partistaten både vestlig og lokal, 'moderne' og 'tradisjonell' kunnskap innen områder som landbruks mekanisering, stålproduksjon og kinesisk veterinærmedisin. Gjennom forskjellige case-studier viser boken at produksjon av vitenskapelig kunnskap under Mao-regimet involverte ulike sosiale grupper og var dypt forankret i politiske og kulturelle spørsmål. Dette gir en dypere forståelse av kontinuiteten i vitenskapelig tenkning på tvers av de historiske bruddene i 1949 og 1978, en kontinuitet som tidligere har vært undervurdert.
