Siden 1920-årene har irakisk-kurdisk teater fungert som et viktig verktøy for å bygge nasjonal identitet og fremme modernisering. Det har bistått i å fremme lesekyndighet, utdanning og kvinners rettigheter, og har blitt en av de mest synlige manifestasjonene av kurdisk kulturell nasjonalisme. Teateret har utforsket folklore, myter, legender og lokal historie, samtidig som det har feiret fortidens helter. Etter hvert begynte teateret å sette opp anti-feudale og anti-monarkistiske skuespill, og bidro til å representere og legitimere den bredere politiske bevegelsen i Irak som til slutt førte til monarkiets fall i 1958. Mellom 1975 og 1991, under den strenge sensuren som preget Baath-styret, fortsatte kurdisk teater å fremme nasjonalismen og motstandskraften gjennom bruk av kurdisk folkekultur og litteratur. Boken er basert på dramatiske tekster fra denne perioden, samt intervjuer med kurdiske teaterkunstnere, historiske dokumenter og journalistiske beretninger. Den illustrerer hvordan teateret har vært en aktiv aktør i denne kampen.
