I sin gripende analyse av bokbrenningens grusomme implikasjoner i det 20. århundre, utforsker Michael Knuth hvordan systematisk ødeleggelse av bøker og biblioteker har vært et kjennetegn på autoritære regimer. Inspirert av det berømte sitatet fra den tyske poeten Heinrich Heine, 'Der de har brent bøker, vil de ende med å brenne menneskehet', avdekker Knuth de ideologisk drevne tiltakene som har ført til omfattende kulturødeleggelser i ulike historiske sammenhenger. Gjennom casestudier av libricide utført av nazister, serbere i Bosnia, irakere under Kuwaitkrigen, maoister under Kulturrevolusjonen i Kina, og kommunister i Tibet, argumenterer han for at angrep på litteratur og arkiv er et forvarsel om de grusomhetene som ofte følger i deres fotspor. Boken gir en dypere forståelse av de motiver som driver ekstremisme og mønstre av kulturell terrorisme. Leserne vil oppdage hvorfor noen, også de som ikke lever under autoritære regimer, kan se på ødeleggelsen av bøker som en positiv handling. Knuth kaster lys over de dype konsekvensene av libricide og hvorfor dette fenomenet er av stor betydning for vårt samfunn.
