Så snart rockemusikken hadde fått sitt fotfeste, oppsto det et problem: den ønsket å være kunst. Bare fire år skiller Beatles som en del av barnekulturen fra de kunstneriske geni-ene i Sergeant Pepper's, noe som betyr at den samme gruppen som representerer den masseproduserte, 'tankeløse' musikken for unge også samtidig nyter status som en av de beste representantene for vestlig kultur. Historien om rockemusikk er derfor ikke bare en fortelling om en populær form som står i opposisjon til høykunst, men snarere en historie om dialogen mellom høy og lav kultur. Denne dialogen er både kaotisk og omstridt, men også gjensidig forpliktende i sin evne til å redegjøre for, om ikke nødvendigvis tilegne seg, hverandre. Kapitlene i denne boken sporer bruken av litteratur innenfor dette forholdet, og viser hvordan litteraturen spiller en grunnleggende rolle i fremveksten av den såkalte 'pop omnivoren'.
