Utviklingen innen narrativ eksperimentering i den modernistiske perioden i Europa og USA skaper et interessant krysningspunkt med utviklingen av visuell representasjon i samme tidsrom. I denne samlingen av fjorten originale essays undersøker forskere fra ulike disipliner hvordan fotografiet ble et avgjørende symbol på de transformative prosessene knyttet til modernismen. Fotografiet tilbyr en ny estetisk og psykologisk modell for den nye tidsånden. Den tverrfaglige metodologien i "Literary Modernism and Photography" forener litterære, kulturelle og fotografiske teorier, og gir et utfordrende litterært rammeverk for denne perioden. Essayene tar for seg problemstillingene rundt fotografiets tilsynelatende faktisitet – dets antatte evne til å representere den virkelige verden – og antyder de vanskelighetene som ligger i å estetisere det virkelige i fiktive former. Samtidig undersøkelse hvordan fotografiet formet og reflekterte den nye, moderne kunstneriske selvbevisstheten til ulike skikkelser.
