I august 334 f.Kr. invaderte Alexander den Store det persiske imperiet og påbegynte en systematisk erobring. I kjernen av Alexanders hær var 10 000 phalangitter, som utgjorde ryggraden i den makedonske hæren. Utstyrt med en lang spyd og kjempende i formasjoner som kunne være opptil 16 rader dype, var disse erfarne veteranene essensielle for makedonsk suksess. Mot dem sto de mange arméene fra de folkeslagene som utgjorde det persiske imperiet. I sentrum av disse styrkene fant vi den beryktede enheten kjent som «De udødelige»: 10 000 eliteinfanterister, bevæpnet med spyd og buer. I denne studien undersøker en anerkjent ekspert opprinnelsen, kamprollen og slagmarksprestasjonen til Alexanders phalangitter og deres persiske motstandere i tre avgjørende slag fra denne epoken – ved Granikos-elven, Issus og Gaugamela – i en tid preget av en ny måte å føre krig på.
