Leontine Sagans 'Mädchen in Uniform' (1931) er en banebrytende tysk film som fremhever kvinnelig agens og begjær, både bak og foran kameraet. Filmen er basert på Christa Winsloes lesbisinske teaterstykke og forteller historien om Manuela, en foreldreløs jente på et internat for fattig prøyssisk adel. Da hun erklærer sin kjærlighet til sin kvinnelige lærer, straffes hun av den undertrykkende rektoren, noe som fører til et desperat selvmordsforsøk. Barbara Mennel gir en overbevisende analyse som plasserer 'Mädchen i Uniform' i Weimar-filmkulturens kanon. Mennel setter filmen i kontekst med seksualitetsteoriene fra 1920-tallet og konvensjonene innen modernistisk film. Hun kontrasterer filmens internasjonale suksess med de omfattende sensurbataljene som preget den. Filmens unike transnasjonale og fragmenterte historie er et resultat av mange av skaperne som måtte gå i eksil under Naziregimet. Gjennom å undersøke de mange nyinnspillingene fra 1900-tallet og inn i det 21. århundre, fremhever Mennel filmens tidløse innflytelse, som fortsatt resonnerer med dagens publikum.
