Paul T. Sloan tilbyr en grundig tolkning av Markusevangeliets Olivet-disposisjon, sett i lys av evangeliets mange henvisninger til boken Sakarja. Han argumenterer for at tidligere studier har bekreftet påvirkningen fra Sakarja 9–14 på lidelseshistoriene. Sloan viser at denne påvirkningen ikke bare er begrenset til Markusevangeliets beskrivelse av Jesu siste uke, men gjennomsyrer også store deler av narrativet. Dette former evangeliets fremstilling av Jesu kongelige identitet, hans handlinger i tempelet, samt betydningen av lidelse i forhold til Guds rikes komme, samt oppsettet og tolkningen av Olivet-disposisjonen. Sloan begynner med en omfattende gjennomgang av eksisterende forskning om Sakarjas tilstedeværelse i Markusevangeliet, før han analyserer mottakelsen av relevante tekster fra Sakarja i litteraturen fra det andre tempelet. Videre utfører han en ny vurdering av potensielle henvisninger til Sakarja i Markusevangeliet, med særlig fokus på Mark 13:7 og 14:5. I tillegg til å påvirke sentrale temaer i Markusevangeliet, gir denne studien et nytt perspektiv på forholdet mellom de gamle skriftene og Jesus' liv og lære.
