I 1671 kunne Drydens publikum, både fra aristokratiet og middelklassen, lett relatere til temaene om omstridt kongelig arvefølgen, fransk beundring og troskap blant undersåttene i hans mest suksessfulle tragikomedie. I den tragiske handlingen, som er skrevet på vers, kjemper den unge Leonidas for å bevise sin rett til tronen i Sicilia og til hånden til usurperens datter. Samtidig utfolder den komiske handlingen, skrevet på prosa, seg gjennom to stilfulle par som er langt mer hjemme i Londons salonger enn ved det sicilianske hoffet, der de leker med ideen om å bytte partnere i en såkalt 'modern' stil. Introduksjonen i denne utgaven argumenterer for at Drydens egen ambivalens mot kong Charles og hans følge, som han ble mer og mer avhengig av for beskyttelse, gjenspeiles i begge handlingene; kanskje mest tydelig i den overdrevent fransk-inspirerte Melantha, hvis forfengelighet ikke klarer å skjule hennes sjarmerende livsglede.
