Kampkunst har i dag fått et globalt preg, langt fra sine opprinnelige steder og begrensede grupper av utøvere. Den økende tilstedeværelsen av taekwondo- og karate-dojoer i amerikanske kjøpesentre vitner om at martial arts har fått stor popularitet i USA. Selv om det ofte framheves som metoder for selvforsvar, kroppslig form og selvdisiplin, fungerer kampkunsten også som sosiale verktøy som tilpasser seg endrede fysiske, sosiale og psykologiske miljøer. I denne boken undersøkes hvordan utøvere har reagert på faktorer som feminisme, globalisering, imperialisme, militarisme, nasjonalisme, slaveri og kommersialiseringen av sport. Gjennom en rekke kapitler som fokuserer på asiatiske, afrikanske og europeiske systemer fra slutten av 1800-tallet til tidlig 2000-tall, belyser forfatterne de drivkreftene og filosofiene som har formet kampkunstens utvikling i ulike kulturelle kontekster. På grunn av politiske, sosiale og økonomiske forhold har denne perioden vært preget av en betydelig spredning av kampkunst.
