I løpet av de siste tjuefem årene har det skjedd en bemerkelsesverdig eksplosjon av kreativ produksjon blant amerikanske 'uavhengige' filmskapere. Filmer som 'Stranger than Paradise' (1984), 'Slacker' (1991), Gus Van Sants 'Elephant' (2003) og Miranda Julys 'Me and You and Everyone We Know' (2005) har alle bidratt til at indie-kino nå er en integrert del av den amerikanske populærkulturen. Men hva definerer egentlig disse filmene som uavhengige? Er det bare et spørsmål om budsjett og produksjonsverdier? Eller finnes det estetiske kvaliteter som skiller dem fra vanlig Hollywood-underholdning? 'Me and You and Memento and Fargo' argumenterer for at den amerikanske uavhengige spillefilmen fra 1980-tallet og fremover har utviklet en distinkt tilnærming til filmskaping, som fokuserer på nye og forskjellige oppfatninger av filmatisk historiefortelling. Filmmanuset utgjør hjertet av den kreative originaliteten som kjennetegner den uavhengige bevegelsen. Selv regissører kjent for sine særegne visuelle stiler eller måten de håndterer skuespillere på, stammer typisk fra eget materiale og skriver sine egne verk.
