Lehrstucke, eller 'læringsspill', utgjør kjernen i Brechtian-teateret. Disse kortspillene, skrevet i årene 1929 og 1930 – en tid preget av dyptgripende politiske og økonomiske omveltninger i Tyskland og perioden for Brechts mest markante kommunistiske verk – representerer et brått avvisning av de fleste konvensjonelle teaterformer. Lehrstucke er noe enkle og strengt formaliserte stykker, utviklet for amatørforestillinger, basert på prinsippet om at de moralske og politiske lærdommene de inneholder, best kan formidles gjennom deltakelse i selve produksjonen. Språket i disse verkene og den økonomiske teaterteknikken finnes det ingen liknende eksempler på i det 20. århundrets dramatikk.
