Medieval pilegrimsferd var primært en uttrykk for religiøs tro, men denne praksisen rommet langt mer enn bare det. Både menn og kvinner fra ulike samfunnslag la ut på pilegrimsreiser av mange grunner, noen etter eget valg, mens andre ble drevet til det av omstendighetene. De foretok både lange og korte reiser; fra Roma, Jerusalem og Santiago til utallige lokale helligdommer. Ruten de fulgte, både til lands og til vanns, dannet et komplekst nettverk som strakte seg over hele Europa, og deres reiser krevde et mangfold av støtteordninger, inkludert beskyttelse fra herskere som ofte også var pilegrimer. Pilegrimsferder satte sine spor, ikke bare i landskapet, men også innen kunst og litteratur i Europa. Diana Webbs engasjerende bok gir leseren en ny innføring i historien om europeisk kristen pilegrimsvandring i de tolv hundre årene som strakte seg fra keiser Konstantins konvertering til begynnelsen av den protestantiske reformasjonen. Boken utforsker ikke bare denne mangefasetterte aktiviteten, men undersøker også de kulturelle og sosiale aspektene som fulgte med.