I løpet av mesteparten av den amerikanske historien har de amerikanske militære styrkene ofte vist seg å være utilstrekkelig forberedt på krigene de har blitt kastet inn i, noe som har ført til kostbare nederlag i tidlige slag. Under den kalde krigen ble det for første gang forsøkt å opprettholde høy beredskap i fredstid, som en del av den nasjonale forsvarspolitikken. Men nå som den kalde krigen er over, og forsvarsbudsjettene reduseres, står spørsmålet om fremtiden til de amerikanske militære styrkene i fokus. Vil de gå tilbake til en tilstand av utilstrekkelighet, eller vil de finne en ny balanse? Både politikere og militærplanleggere har funnet dette vesentlige spørsmålet spesielt utfordrende, ofte på grunn av misforståelser om hva beredskap faktisk innebærer. I denne boken undersøker sikkerhetsekspert Richard Betts problemene med å utvikle og måle kampberedskap før, under og etter den kalde krigen. Han analyserer hvorfor forsøk på å maksimere beredskapen ofte kan ha motsatt effekt, samt hvordan forvirringer rundt tekniske konsepter kan skape politiske kontroverser. Boken utforsker konfliktene mellom to målsettinger som begge er viktige, men som ofte motarbeider hverandre.
