«Misanthropy» er en betydningsfull studie av temaet misantropi, dens historie, samt argumenter både for og imot dette kontroversielle emnet. Misanthropi representerer ikke en klar filosofi, men snarere en inkonsekvent tankegang som ofte har blitt latterliggjort gjennom tidene. Fra Timon av Athen til bandet Motörhead har dette konseptet opplevd en omfattende utvikling og viser seg å være både vedvarende og umulig å overse. Mennesket har alltid hatt en dyp mistillit til seg selv og hva det er. Denne boken tar ikke sikte på å rasjonalisere denne mistilliten, men undersøker i stedet hvor langt misantropi kan ha legitimitet, selv om den kan synke i forvirrede begrunnelser. Det finnes åpenbare motargumenter mot misantropi; den er ofte et resultat av en aversjon mot vår fysiske eksistens og kan forklares historisk. Misanthropi oppstår ofte i udemokratiske kulturer. Hvordan skal vi da forstå misantropien som er knyttet til folk som er terminalt beseiret og maktesløse? Eller den som oppstår fra progressive bevegelser? Hva med den misantropien som utfordrer enkle eller åpenbare positiviteter, fra Pelagius til Leibniz til dagens bedriftsforhold? Dette viktige verket inviterer leseren til å dykke dypere inn i forståelsen av menneskets komplekse relasjon til seg selv og samfunnet.
