Hva betyr det for unge mennesker å være flerspråklige? Hvordan opplever de flerspråklige talernes språklige ressurser? Er de villige til å gi opp sine språk for å assimilere seg til engelsk, eller eksisterer det andre problemstillinger? Hvordan arbeider samfunn for å sikre at deres språk blir bevart og overlevert til neste generasjon, og i så fall, hvordan og hvorfor? Hva skjer når talere tilegner seg og utnytter språklige ressurser som ikke nødvendigvis er knyttet til deres 'etniske' eller 'kulturarv' gruppe? Er det enighet om rollen og verdien av bestemte språklige ressurser, eller er dette et omstridt og forhandlet tema? Hvordan utspiller forhandlinger om språklige ressurser og identiteter seg i institusjonelle sammenhenger, og hvilke språkpraksiser benyttes i disse forhandlingene? Adrian Blackledge og Angela Creese belyser disse spørsmålene med et kritisk blikk, og utforsker temaer som nasjonalisme, kulturarv, identitetsforhandling, ideologi og makt. De presenterer svar basert på deres forskning og erfaringer.
