Musikk spilte en sentral rolle i det gamle Hellas, og var en uatskillelig del av hverdagen. Solister konkurrerte på scenen om publikums gunst og ble viktige samtaleemner i den kulturelle arena. Faktisk fikk Platon, i sitt forsøk på å skape et ideelt samfunn, til og med ideen om at visse musikkformer burde forbys. Men musikken stoppet ikke med forestillingene; melodier og rytmer var vevd inn i alle aspekter av det daglige liv for grekerne. Sangene, både vokale og instrumentale, utgjorde en del av religiøse seremonier, dramatiske oppsetninger, middagsfester og til og med militære kampanjer. På lik linje med Detroit på 1960-tallet eller Wien på 1700-tallet, var Athen på 400-tallet f.Kr. et kulturelt knutepunkt der anerkjente kunstnere samarbeidet og ulike musikalske tradisjoner smeltet sammen. Diskusjonene og innovasjonene som fant sted i denne perioden skulle danne grunnlaget for musikkteorien og -praksisen i Hellas og Roma i århundrene som fulgte. I denne velformulerte introduksjonen undersøker Spencer Klavan opprinnelsen, formene og samfunnsrollen til gresk musikk. I løpet av de senere årene har.
