I slutten av året 937 e.Kr. møttes fire hærer i det skjebnesvangre slaget ved Brunanburh. På den ene siden sto det imponerende skjoldet av det voksende anglosaksiske kongeriket, mens på den andre siden en bemerkelsesverdig allianse av rivaliserende konger, inkludert minst to som kom fra over havet, hadde samlet seg for å utslette anglosakserne en gang for alle. Slaget hadde helt avgjørende betydning for overlevelsen av drømmen som ville bli England. Hærene var enorme, og volden som ble sluppet løs, var så sjokkerende at den kunne kaste skygger over en allerede brutal tid. Selv om Brunanburh i dag ikke nyter samme berømmelse som slagene ved Hastings, Crécy eller Agincourt, har det i generasjoner blitt referert til som den 'store kampen'. I flere hundre år har slagstedets eksakte beliggenhet vært tapt, men etter en ekstraordinær innsats fra entusiaster, historikere, arkeologer og språkvitere er det nå mulig at vi kan ha funnet de blodige markene der denne episke konflikten utspilte seg.
