Boken "Nietzsche and Kant as Thinkers of Antagonism" tar for seg spørsmålet om antagonisme, kamp og uenighet, samt deres plass, begrensninger og verdi i demokratiet. I løpet av de siste årene har disse temaene delt deliberative og agoniske teorier, noe som har resultert i en fastlåst situasjon mellom dem. Dette åpne tilgangsverket tar sikte på å bryte denne fastlåste situasjonen ved å gå tilbake til kildene hos Kant, som står for de deliberative teoriene, og Nietzsche, som representerer agonismens perspektiv. Begge filosofene fremstilles som tenkere av konflikt, der konflikt blir sett på som en iboende del av «den dype strukturen» av virkeligheten på alle nivåer. Deres refleksjoner over konfliktens konstituerende, konstruktive og destruktive potensiale reiser grunnleggende spørsmål som teorier om demokrati ikke har råd til å overse. Gjennom en serie tekstbaserte komparative studier av Kants og Nietzsches filosofier om konflikt, besvarer Herman Siemens det sentrale spørsmålet i boken: Hva kreves for å forstå konflikt, reell motstand eller motsetning som en iboende dimensjon av virkeligheten? Gjennom å trekke på Kants prekritiske skrifter og hans tanker, gir boken en inngripende analyse av hvordan disse to tenkerne omfavner og konfronterer problemene rundt konflikt og hva det betyr for våre forståelser av demokrati.
