Nordic Classicism presenterer den første engelskspråklige gjennomgangen av en viktig, men kortvarig bevegelse innen moderne arkitekturhistorie. Gjennom den nordiske klassiske bevegelsen fikk skandinavisk arkitektur sin første internasjonale oppmerksomhet. Det var de nordiske paviljongene, snarere enn Le Corbusiers modernisme, som fikk mest beundring på Verdensutstillingen i 1925. De nordiske klassiske arkitektene – inkludert Gunnar Asplund, Sigurd Lewerentz og Alvar Aalto – bidro til å etablere Skandinavias rykte for moderne design. Til tross for dens betydning, ble denne kortvarige klassiske bevegelsen raskt overskygget av den internasjonale modernismens fremvekst, og har ofte blitt oversett i arkitekturstudier. Boken undersøker livene og verkene til flere nøkkelpersoner som bidro til nordisk klassisme, med elleve kapitler som hver fokuserer på en forskjellig arkitekt og et av perioden fremragende verk, inkludert Stockholm sentralbibliotek, Oppstandelseskapellet og Woodland Cemetery.
