Palestine 1936

Våren 1936 brøt det ut et opprør i Det hellige land, som rettet seg mot både det lokale jødiske samfunnet og de britiske mandatmyndighetene som i to tiår hadde støttet den sionistiske bevegelsen. Den store arabiske revolten, som skulle vare i tre år, kostet tusenvis av liv—jøder, briter og araber—og satte kursen for konflikten i Midtøsten som har vedvart siden den gang. Merkelig nok har det aldri blitt publisert en historie om denne avgjørende første 'Intifada' for et bredt publikum. Opprøret fra 1936 til 1939 var en smeltedigel der den palestinske identiteten ble formet, som forente rivaliserende familier, by og land, rike og fattige i en felles kamp for uavhengighet. Likevel vendte opprøret seg til slutt mot seg selv, rev krevende i det sosiale stoffet, marginaliserte pragmatikere til fordel for ekstremister, og sendte bølger av flyktninger bort fra hjemmene sine. De britiske styrkenes aggressive motopprørstaktikk sørget for at opprøret ble knust, akkurat i forkant av andre verdenskrig. Revolten mot sionismen førte i stedet til en nedkjemping av araberne.