Deltakelse har etablert seg som en viktig tilnærming til prosjektgjennomføring, utforming av politikk og styring både i utviklingsland og i utviklede nasjoner. I det siste har det imidlertid blitt en utbredt oppfatning å avvise deltakelse som mer retorikk enn substans, og å betrakte det som et verktøy for manipulering av byråer og sosial endringsagenter som bare søker å fremme egne agendaer under dekke av samfunnsmessig samtykke. I denne viktige nye boken ønsker forskere og praktikere innen utviklings- og samfunnspolitikk å motbevise denne forenklede konklusjonen, samtidig som de tar opp problemene med makt og politikk som har preget enkelte tilnærminger til deltakelse. De beskriver og analyserer nye eksperimenter med deltakelse fra en rekke forskjellige sosiale kontekster, som viser hvordan deltakelse, langt fra å være et overflødig og depolitiserende begrep, kan - gitt bestemte betingelser - knyttes til genuint transformasjonale prosesser og resultater for marginaliserte samfunn og individer. Denne utgivelsen representerer et viktig bidrag til debatten om deltakelse og dens potensiale for sosial endring.
