Boken "Persepolis and Jerusalem" gir en grundig utforskning av den iranske innflytelsen på jødisk apokalypse. Den presenterer nye perspektiver og metoder for hvordan man kan studere denne innflytelsen. Først analyseres historien av forskningen på temaet, deretter reformuleres metodene for å forstå både apokalypse og innflytelse. To kapitler fokuserer på Achaemenid-riket, der forfatteren beskriver kildene til iransk religion og de utfordringene som er involvert i å rekonstruere historien. Videre belyses metodene for datering av ulike tekster og ideer, samt mulige områder for interaksjon mellom iranske og jødiske tradisjoner. Den historiske konteksten utvides gjennom mediekontekstuering, med særlig vekt på Oral Theory, og heftet kritiserer den tekstsentriske metoden som ofte brukes i dagens bibelforskning. Med dette utgangspunktet analyseres utvalgte tekster fra Esekiel, Daniel, og 1. Henokk for iransk innflytelse. Studien konkluderer med å samle de ulike analysene for å argumentere for en 'apokalptisk hermeneutikk'.
