Persian Royal–Judaean Elite Engagements in the Early Teispid and Achaemenid Empire

Jason Silverman presenterer en innsiktsfull og nødvendig studie som fremmer forståelsen av Achaemenidisk ideologi og jødedom under den persiske perioden. Achaemenidene, som varte fra ca. 550 til 330 f.Kr., tok form som det største og mest langvarige imperiet i den antikke nære Østen, men det kongelige systemet som bygde opp og bevarte denne sivilisasjonen er fortsatt bare rudimentært forstått. I lys av dette gapet tilbyr Silverman en kritisk sofistikert og tverrfaglig modell for komparative studier. Achaemenidene gjenoppbygde tempelet i Jerusalem, mens jødisk litteratur fra denne epoken reflekterer spenninger knyttet til denne persiske gjenopprettelsen, noe som demonstrerer sammenstøtende religiøse perspektiver. Selv om både Første Sakarja (1–8) og Andre Jesaja (40–55) er gjenstand for debatt, blir den større imperialistiske konteksten sjelden behandlet grundig; begge bøkene omhandler direkte tempelets legitimitet, noe som knytter dem tett til kongene.