I boken 'Philosophy of Lyric Voice' tar Karen Simecek for seg de filosofiske forskjellene mellom sidepoesi og performativ poesi. Hun argumenterer for at det er gjennom en samtidig betraktning av disse to formene for poesi at vi kan avdekke den unike kognitive verdien hver særskilt representerer. Fokuset på spoken word-poesi fremhever betydningen av stemme og kroppslig tilstedeværelse, og hvordan disse elementene bidrar til ulike epistemiske belønninger. Engasjementet med moderne poetiske verk, enten det skjer gjennom privat lesning eller live fremførelse, belyser hvordan den kroppslige stemmen åpner for en ny tankeretning innenfor kognitivisme. Dette gir en dypere forståelse av den filosofiske verdien av å engasjere seg med poesi. Simeceks diskusjon rundt fremført poesi fremmer også debatter om affekt og opplevelse innenfor moderne analytisk estetikk, og tilfører nye innblikk og forbindelser i feltet. Bokens utforskning av den moralske betydningen av de ulike effektene som poesi kan ha, gir en grundig analytisk tilnærming til tankene og følelsene som oppstår i spesifikke kontekster. Til slutt konkluderer Simecek med at...
