Hva innebærer det å praktisere historie i en tid der fotografier er tilgjengelige? Hvilken innvirkning har fotografier på de grunnleggende historiografiske praksisene som definerer fagfeltet og former dets undersøkelser og metoder? I boken 'Photographs and the Practice of History' presenterer Elizabeth Edwards en ny tilnærming til historisk tenkning, som utforsker disse spørsmålene og omdefinerer praksisene som ligger til grunn for dette fagområdet. Boken er strukturert rundt sentrale begreper i historisk metode som er gjenkjennelige for alle studenter, og den viser hvordan fotografier, fra midten av 1800-tallet og fremover, har påvirket historisk forskning. Eksponering for disse masseproduserte kulturelle artefaktene er tilstrekkelig til å endre våre historiske rammeverk, selv når forskningen er tekstbasert. I stedet for å presentere en tradisjonell metodologi, er denne tilnærmingen konseptualisert som en serie 'sensibiliteter', og fungerer som en nyttig følgesvenn til 'hvordan å' tilnærminger til visuell forskning og visuelle kilder. 'Photographs and the Practice of History' bygger ikke bare på eksisterende litteratur, men utfordrer også tradisjonelle forståelser av historisk fremstilling.
