'Picnic at Hanging Rock', regissert av Peter Weir i 1975, er en fengslende og gåtefull fortelling som finner sted i 1900. Filmen tar for seg den mystiske forsvinningen av tre skolejenter og deres lærer under en utflukt til en lokal geologisk formasjon. Den er ansett som en klassiker innen ny australsk filmkunst og representerer en særpreget stil innen australsk kulturarv. I sin studie undersøker Anna Backman Rogers filmen fra feministiske, psykoanalytiske og avkoloniserende perspektiver. Hun utforsker filmens setting i en kolonisert australsk bushland, der den aboriginske befolkningen fremstår som en skjult tilstedeværelse i et landskap som er stjålet fra dem for å tilfredsstille den hvite mannens konsept om 'terra nullius'. Rogers dykker også ned i filmens produksjonshistorie, hvor hun adresserer regissør Weirs påvirkninger og bekymringer på tidspunktet for innspillingen, så vel som filmens mottakelse og dens varige innvirkning på visuell kultur generelt. Hun diskuterer også hvordan filmen fremstiller de unge skolejentene og deres lærere, som tilsynelatende er inkarnasjoner av arketypen 'den evige feminine'.
