Boken 'Planning and the Political Market' utfordrer den utbredte oppfatningen av at planlegging er en uunnværlig del av miljøbeskyttelse. Gjennom erfaringene fra Storbritannia og andre vestlige demokratier, bruker forfatteren offentlig valg-teori for å belyse de praktiske aspektene ved arealplanlegging som et eksempel på statlig svikt. Den innleder med å forklare det institusjonelle fokuset i offentlig valg-teorien, der den undersøker de sentrale spørsmålene rundt markeds- og statlig svikt, samt den teoretiske begrunnelsen for offentlig intervensjon i miljøet. Etter å ha utforsket de viktigste konsekvensene av planlegging, går boken videre til en analyse av de institusjonelle strukturene som har gitt opphav til disse politiske resultatene. Analysen antyder at institusjonelle insentiver innen det 'politiske markedet' ofte har ført til politikk som favoriserer særinteresser og offentlig sektor-byråkrati. Avslutningsvis vurderer boken potensialet for et alternativ basert på private eiendomsrettigheter og et fritt marked.
