Gjennom en svært original og detaljert analyse av selvbiografier, intervjuer og annen livslitteratur fra Poiret, Dior og Schiaparelli, utforsker denne boken de skiftende forestillingene om femininitet i de tidlige tiårene av det tjuende århundre, en periode preget av motens demokratisering. Boken undersøker ideene om modernitet, evighet og det flyktige i skrivingene til disse haute couturiers, og reflekterer over motens ambivalente forhold til kvinner, som både hyldet og kritiserte dem. Kvinner blir fremstilt som både ultra-moderne stilledere og irrasjonelle skapninger fanget i fortiden. Dette fascinerende verket er essensiell lesning for forskere og studenter innen mote, kjønnsstudier, kulturvitenskap og historie.
