Når vi motsier eller er uenige i noe viktig, gjør vi det da virkelig uten følelsesmessige innspill? Er det ikke slik at å sette ting i orden eller å fordømme en politisk motstander alltid skjer med en viss glede, eller i det minste med entusiasme? Denne boken inneholder utfordrende essays som utforsker hvordan den transgressive gleden av politisk 'jouissance' fungerer. I stedet for å delegitimere eller depolitisiere, kan den tause nytelsen av sinne faktisk legge til rette for ulike former for engasjement. Tendenser til at grupper binder seg sammen gjennom en felles fiende, bringer for eksempel med seg en beskyttelse mot kritikk eller forfølgelse, og en måte å lindre skyldfølelse på. I denne samlingen undersøker forfatterne jouissance i kampen mot patriarkatet, i sosiale opprør, i mekanisk overvåkning, i necrosamfunnet som neoliberalisme, og i spredningen av konspirasjonsteorier. Ved å bygge på Lacans påstand om at jouissance er iboende politisk, kan vi forstå hvordan psykoanalytiske ideer formidler dype innblikk i vår politiske virkelighet.
