Når vi stiller oss negative til eller er uenige i noe betydningsfullt, tar vi faktisk aldri avstand fra det på en følelsesmessig nøytral måte. Er ikke det å sette verden i orden eller å fordømme en politisk motstander alltid preget av en viss glede eller i det minste entusiasme? I denne tankevekkende samlingen av essays utforskes de ulike måtene den transgressive gleden av politisk 'jouissance' opererer på. I stedet for å delegitimere eller depolitiskisere, viser det seg at den underliggende gleden ved opprør kan lette veien til forskjellige former for engasjement. Fenomenet der grupper knytter bånd gjennom en felles fiende, gir for eksempel en beskyttelse mot kritikk eller forfølgelse og en mulighet til å lette på skyldfølelsen. I denne boka undersøker forfatterne hvordan jouissance manifesterer seg i kampen mot patriarkatet, i sosiale opprør, i en tid preget av mekanisk overvåkning, i neoliberalisme og i spredningen av konspirasjonsteorier. Ved å bygge videre på Lacans påstand om at jouissance er iboende politisk, kan vi forstå de psykoanalytiske ideenes relevans på en ny og nyttig måte.
