Politicized Physics in Seventeenth-Century Philosophy

I opphavet til vestlig filosofisk tenkning finner vi en tett sammenveving av fysikkens doktriner og debattene mellom politiske filosofer. Dette er bakgrunnen for at Platon i sine dialoger, spesielt Theatetus og Parmenides, dedikerte tid til å undersøke og imøtekomme argumentene til sine viktigste filosofiske motstandere. En sentral doktrine i denne konteksten er atomismen, som utviklet seg under innflytelse fra Parmenides’ filosofi, og som Platon avviser direkte. I den moderne filosofiske og vitenskapelige æraen har atomismen fått en renessanse, ofte behandlet som apolitisk. Imidlertid ligger de atomistiske postulater til grunn for de tidlig moderne filosofene og utøver en betydelig innflytelse på både kulturelle og politiske teorier. For å forstå tidlig moderne filosofi, og spesielt for å undersøke tidlig moderne politisk vitenskap, er det avgjørende å ta for seg den atomistiske teorien om kroppen, som utgjør grunnlaget for tidlig moderne metafysikk. I det metafysiske eller naturlige filosofiske domene finner vi derfor hvordan de tidlig moderne filosofene tilnærmet seg disse konseptene.