Boken "Poor Participation" utforsker den uatskillelige sammenhengen mellom aktivt medborgerskap og fattigdom. I debatter om fattigdom og sosial politikk fremheves ofte en klar oppfatning: beslutninger som tas for dem som lever i fattigdom eller i nærheten av fattigdom, blir ansett som illegitime og lite hensiktsmessige dersom de berørte ikke involveres i beslutningsprosessene. Men innenfor denne tilsynelatende rimelige ideen skjuler det seg en rekke potensielle motsetninger og konflikter. Disse spenningene oppstår i skjæringspunktet mellom aktivt medborgerskap og teknisk kompetanse, mellom stabilitet i styring og reell myndiggjøring av mennesker, samt mellom genuin og bærekraftig empowerment og kunstig empowerment. Det blir også stilt spørsmål ved hvordan en «krig mot fattigdom» kan bygges på prinsipper om samarbeidende styring fremfor å være basert på antagelsen om elitevelde. De fattige har over lengre tid blitt plassert i en kategori av "inkluderte-uten" borgere. De er lovlig bosatt et sted, men ofte ute av stand til å utøve sin stemmerett og deltakelse i samfunnet.
