Postdramatiske teater er en viktig sjanger innen scenekunst som setter spørsmålstegn ved de klassiske elementene i drama, inkludert plotets og karakterenes sentrale rolle. Denne samlingen utforsker viktige utviklinger innen moderne europeisk og nordamerikansk teater, og omdirigerer de løpende debatter om postdramatiskt teater mot en ofte oversett, men avgjørende problemstilling: form. Bidragsytere tar i bruk litteraturvitenskap, filmvitenskap og kritisk teori for å gjenoppfinne de formelle aspektene ved teater, som rom, medier og tekst. Boken utvider hvordan forskere tenker om dramatisk form, og insisterer på at formalisert analyse kan være nyttig for å studere hvordan teater blir produsert og mottatt, samt hvordan teaterkunstnere engasjerer seg med andre kunstformer som dans og visuell kunst. Kapitlene fokuserer på et variert utvalg av tverrfaglige kunstnere, inkludert Tadeusz Kantor, Ann Liv Young, Ryan Trecartin og Lizzie Fitch, så vel som teaterets sammenveving med institusjonelle strukturer som finansieringsbyråer og festivaler.
