Boken 'Posthuman Ecologies' tar for seg hvordan den moderne tilstanden preges av en svekkelse og spredning av menneskelig agens og moralsk ansvar, knyttet til den dype globale traumatiseringen av 'inhumanisme', som står i kontrast til antropocen-epoken. For å møte den uhyre utfordrende situasjonen med miljømessig og sosial kollaps forårsaket av det moderne kapitalistiske geopolitikken og bioteknologienes kontrollsystemer er det avgjørende å gjenvinne agens og ansvarlighet på et kollektivt nivå. Å forstå motstanden mot dette paradokset i en posthuman kontekst krever nytenkning rundt menneskets innflytelse i kompliserte interaksjonelle systemer, samt hvordan slike systemer kan forstås ut fra et ikke-antropocentrisk perspektiv. Gjennom spesifikke tolkninger av Deleuze sitt begrepsapparat, analyserer denne samlingen hvordan menneskeskapte systemer fungerer som komplekse og heterogene arenaer for affeksjon og ansvar. Denne spennende antologien utvider ikke-humanistiske konsepter for å forstå virkeligheten og agens i en verden der mennesket ikke lenger står i sentrum.
