Verdens helseorganisasjon anslår at innen 2030 vil seks av ti mennesker i verden bo i byer. Men hva innebærer det å leve i en by i det tjueførste århundre? "Posthuman Urbanism" vurderer betydningen og relevansen av posthuman teori for å forstå det urbane subjektet og dets betingelser for mulighet. Boken argumenterer for at moderne vitenskap og teknologi radikalt endrer måten vi forstår kroppene våre på, og at å forstå oss selv som 'posthuman' gir nye innsikter i urbane ulikheter. Gjennom en analyse av forholdet mellom biologiske vitenskaper og byer fra nittenhundretallet og fremover, slik det kommer til uttrykk i arkitektur, populærkultur og casestudier av moderne opprøriske praksiser, fremmes posthuman urbanisme som et betydningsfullt konsept for å endre meningen med urbane rom. Den svarer på spørsmålet om hvordan vi kan endre oss selv for å endre måten vi lever sammen med andre – både mennesker og ikke-mennesker – i en stadig mer kompleks verden.
