I dagens utdanningspolitikk og teori er det vanlig å påstå at digital teknologi har ‘forvandlet’ universitetet, læringens natur og selv essensen av hva det vil si å være en forsker eller student. Imidlertid er disse påstandene ikke alltid basert på solid forskningsgrunnlag. Hva gjør studenter og forskere faktisk i sin daglige hverdag ved det digitale universitetet? Denne boken undersøker i detalj hvordan den digitale verdenen interagerer med tekster, gjenstander, enheter og mennesker i den moderne universitetssettingen. Ved å sammenveve perspektiver fra en rekke tenkere og faglige kilder, trekker Lesley Gourlay spesielt på ideer fra posthumanistisk og nymaterialistisk teori for å utvide vår forståelse av hvordan digitale kunnskapspraksiser fungerer. Hun foreslår at digital deltakelse ved universitetet ikke bør betraktes som ‘virtuell’ eller avskåret fra kroppen, men heller som et komplekst nett av sammenfiltringer mellom kropp, tekster og materielle gjenstander.
