Boken "Precarious Modernities" gir en dyptgående etnografisk fremstilling av de mange lagene og de sammenvevde aktørene som er involvert i objektifiseringen og instrumentaliseringen av Casablancas marginale områder. Gjennom fokus på hverdagslivet og rommene til et mytologisert fellesskap, belyser forfatterne samspillet mellom dette fellesskapet, kulturarv-aktivister, internasjonale utviklingsagender og teknokratiske planleggingsregimer. Boken dokumenterer hvordan depolitikaliseringen av urbane marginaler bidrar til konsolideringen av dypt ulige sosiale, romlige og økonomiske strukturer. Dette resulterer i en unik beretning om de politiske kontinuitetene, sikkerhetslogikkene, økonomiske ideologiene og de konkurrerende kreftene som former mulighetene for prekære samfunn i en kompleks og omfattende storby. I møte med dominerende agendaer utvikler marginaliserte innbyggere pragmatiske metoder for tilpasning eller motstand, noe som fører til uventede og nye former for politisk engasjement. Disse signaliserer spennende muligheter for fremtidig sosial forandring.
