Basert på en konstruktiv lesning av Skriften, samt de apostoliske og patristiske tradisjoner, tilbyr John Zizioulas en tidssvarende antropologisk og kosmologisk perspektiv på mennesket som "prester for skaperverket", særlig i lys av den nåværende økologiske krisen. Med en klar argumentasjonslinje fremhever Zizioulas et syn som er dypt forankret i den sakramentale erfaringen og åndelige etoset til den ortodokse kirke. Han beskriver hvordan mennesket, med en medfølende og inkarnert forståelse, er liturgiske vesener som gir skaperverket tilbake til Gud for livets skyld. Videre understreker han behovet for dypere interaksjon med moderne vitenskap, hvor teologien kan hente verdifull innsikt i sammenhengen mellom alle aspekter av materie, liv og menneskeheten. Resultatet er en velformulert og lovende visjon som inspirerer til en ny etos, eller livsstil, for å overvinne vår fremmedgjøring fra resten av skapelsen.
