Proclus' verk "On the Existence of Evils" er en viktig bidrag til forståelsen av etikk innenfor den neoplatoniske tradisjonen. Istedenfor å være en kommentar, tjener denne teksten som en kompensasjon for mangelen på etiske kommentarer fra neoplatonistene. Hovedspørsmålet som tas opp i arbeidet, er: hvordan kan det eksistere vondt i en verden som styres av forutsigbarhet? Neoplatonistene er enige om at ondt ikke kan være forårsaket av høyere og mer verdige vesener. Plotin hevdet at det onde er materiell, som han, i motsetning til Aristoteles, reduserte til bare en mangel eller fravær, noe som dermed reduserte dens virkelighet. I tillegg frikjente han høyere årsaker fra ansvar ved å si at det onde kan oppstå fra en kombinasjon av gode ting. Proclus protesterer mot denne oppfatningen: for ham er det onde reelt, ikke bare en privasjon. Det onde er i stedet som et parasiitt som lever av det gode. Parasitter har ingen egen årsak, og dermed kan høyere vesener forsvares som skapere av det gode som det onde lever av.
