Bokas hovedfokus er den fascinerende fortellingen om Khi?r og Moses, slik den fremstilles i de koranske versene 18:60–82 i Surat al-Kahf. Gjennom en dypgående analyse av denne beretningen, belyser forfatteren dens betydning som en leksjon om kunnskap og væremåte. Fortellingen blir tradisjonelt tolket fra ulike perspektiver, inkludert historiske, tekstuelle, litterære og allegoriske, og forstår derfor sin plass utfra forskjellige religiøst-kulturelle kontekster. Boken ser nærmere på de teologiske kildene og undersøker de mytiske, mystiske og folkelige tolkningene som har oppstått i lys av den koranske fremstillingen. Forfatteren argumenterer for at fortellingens mest sentrale bidrag er dens evne til å formidle viktigheten av å kultivere ydmykhet, en grunnleggende målsetning for enhver troende. Til tross for at Moses har en betydningsfull rolle i Koranen, er han ikke historiens hovedperson; han brukes snarere som et middel for å peke mot en dypere sannhet knyttet til den åndelige dimensjonen av tro. Boken antyder at Khi?rs fortelling symboliserer disse sannhetene ved å gi en innsikt i spenningen mellom materie og ånd.
