Boken "Recursivity and Contingency" benytter seg av recursivitet og kontingens som to sentrale begreper for å utforske forholdet mellom natur og teknologi, maskin og organisme, samt system og frihet. Den rekonstruerer en tankeretning fra en organisk tenkemåte slik den ble utviklet av Kant, via naturfilosofien (Schelling og Hegel), til 1900-tallets organisk tenkning (Bertalanffy, Needham, Whitehead, Wiener med flere) og organologi (Bergson, Canguilhem, Simondon, Stiegler). Boken stiller spørsmål ved den nye tilstanden for filosofisk tenkning i en tid preget av algoritmisk kontingens, samt økologiske og algoritmiske katastrofer, som Heidegger omtaler som filosofiens slutt. Hovedfokuset er på det spekulative spørsmålet: dersom kontingens i den filosofiske tradisjonen alltid er knyttet til naturens lover, hvordan kan vi da forstå kontingens i relasjon til tekniske systemer? I denne sammenhengen plasserer boken begrepet recursivitet som et brudd med det kartesiske mekanisismen.
