I boken "Referendums as Representative Democracy" drøftes spørsmålet om hvorvidt folket tar avgjørelser om grunnleggende konstitusjonelle spørsmål i stedet for sine representanter. Forfatteren argumenterer for at dette ikke er tilfellet, men presenterer en alternativ teori om folkeavstemninger, hvor disse blir sett på som en av flere vanlige måter velgerne gir retning til sine representanter. Boken fremhever at folkeavstemninger bedre forstås som øvelser innen representativt demokrati. Dette perspektivet utfordrer gjeldende forståelse av folkeavstemninger i prosessene for konstitusjonell endring, både i Storbritannia og globalt. Den påpeker at folkeavstemninger ofte er blitt brukt under dekke av folkets suverenitet, noe som kan undergrave representativt demokrati. Ved å vise hvordan folkeavstemninger kan støtte og styrke institusjoner innen representativt demokrati, fremmer boken en mer robust forståelse av deres rolle. Å forstå folkeavstemninger som bidrag til representativt demokrati har også bredere implikasjoner for konstitusjonelt demokrati. Denne boken inviterer til en ny diskusjon om folkeavstemningers plass i det politiske landskapet.
