Denne boken undersøker oppfatninger om helse og sykdom i den nordindiske hengivenhetskulturen, med særlig fokus på tilbedelsen av gudinnen Sitala, den kalde damen. Sitala, ofte fremstilt som den tvetydige 'koppegudinnen' i kolonial og postkolonial litteratur, blir her diskutert som en beskytter av barn og kvinner. Dette bildet hentes både fra tekstkilder og materiell kultur. Fjerningen av kopper har ikke truet Sitala eller hennes tilbedelse; hun er fortsatt en ekstremt populær gudinne. «Religion, hengivenhet og medisin i Nord-India» undersøker kritisk framveksten og bekreftelsen av 'koppe-myten' i India og andre steder. Boken forklarer hvordan indiske narrativer, rituelle tekster og hengivenhetssanger har hyllet Sitala som en kjærlig mor som beskytter sine barn mot virkningen og frykten for kopper, feber og barndommens sykdommer, samt en rekke nye trusler som globale pandemier, avhengigheter og miljøkatastrofer.
