I sin gripende bok "Renaissance Woman" tar Gaia Servadio leserne med på en reise gjennom en tid som formet et nytt syn på kvinneidealet. Hun argumenterer for at oppkomsten av denne revolusjonen startet med oppfinnelsen av boktrykkpressen i 1456, som gjorde bøker og dermed utdanning tilgjengelig for kvinner. I sentrum av fortellingen står bemerkelsesverdige kvinner som Vittoria Colonna, hvis dype gjensidige kjærlighet med Michelangelo blir utforsket, samt Tullia d'Aragona, både poet og den mest kjente kurtisanen fra sin tid. Servadio tar også med den franske poeten Louise Labe, som utfordret samfunnets normer ved å kjempe i strid ikledd mannsklær. Disse kvinnene får sine historier belyst mot bakteppet av renessansens maktspill, kunstverk, arkitektur, kurtisaner og paver, musikk og etikette, mote, mat, kosmetikk, samt de skiftende samfunnene og språket i poesi og symboler.
