Økonomiske og politiske forbindelser med Iran var en sentral bekymring for ledelsen i den tyske demokratiske republikk (DDR) og preget medienes dekning. Denne boken representerer den første grundige analysen av hvordan Iran ble fremstilt i mediene fra DDRs grunnleggelse i 1949 og frem til 1989, som var det siste hele året før statens fall. Gjennom drøfting av betydningsfulle hendelser som styrtingen av Mossadegh-regjeringen i 1953, den Hvite Revolusjonen, den islamske revolusjonen i 1979, og Iran-Irak krigen, viser forfatteren hvordan mediedekningen ofte var betinget av de bilaterale forholdene mellom de to landene. Kun i perioder med mindre vennskapelige relasjoner var pressen fri til å kritisk rapportere fra Iran og støtte landets kommunistiske parti, Tudeh. Boken undersøker bruken av pressen som et verktøy for ideologisk opplæring og propaganda, og hvordan den offisielle marxist-leninistiske ideologien, DDRs internasjonale konkurranse med Vest-Tyskland, samt kulturelle fordommer og stereotyper, i stor grad påvirket rapporteringen.
