Fremtiden er den siste grensen der ikke-vestlige samfunn fortsatt er frie – frie til å forestille seg ønskelige fremtider basert på sine egne verdenssyn, kulturer og tradisjoner. I denne boken argumenteres det for at disiplinen framtidsstudier har sviktet sitt mål om å utforske slike mangfoldige og alternative fremtider, til fordel for en ensidig, kortsynt visjon som ikke klarer å se utenfor rammen av vestlig tenkning og handling. Den overdrevent fokus på prognoser og forutsigelser, sammen med en altfor stor vekt på teknologi, har ført til at disiplinen er blitt et instrument for koloniseringen av fremtiden. Bidragsytere med en rekke kulturelle og disiplinære bakgrunner diskuterer hvordan man kan bringe multikulturalisme og mangfold til kjernen av framtidsstudier, og peker på nye, avkoloniserende retninger. Dette banebrytende verket vil være essensielt lesning for alle som er interessert i å hjelpe til med å forme mer pluralistiske og humanistiske fremtider.
